Forbruk av antibiotika i Norge

Norge er et av landene som bruker minst antibiotika til både mennesker og dyr, og vi har per i dag lite antibiotikaresistens.

Bruken av antibiotika i befolkningen er redusert med 33 prosent siden 2012. Det er tre prosentpoeng mer enn myndighetenes mål om 30 prosent reduksjon innen 2020. I andre deler av verden er bruken av antibiotika høy i alle sektorer og problemet med resistens er stort og økende. Vi ser at antallet friske bærere av resistente bakterier, og antallet pasienter som har infeksjoner med slike bakterier, øker også i Norge. Vi reiser, og vi importerer mat og andre varer. Bakteriene følger med. Vi må være forberedt på en økende trussel også i Norge.

Norsk landbruk og havbruk har også en svært lav bruk av antibiotika, mye takket være vaksinering og god kontroll på smitte i bestandene. Dette kan imidlertid endres raskt gjennom import av nye bakterier som er vanskeligere å kontrollere med vaksinasjon og andre tiltak. Et eksempel på dette er bakterien Piscirickettsia salmonis, som er hovedårsaken til at det i Chilensk lakseoppdrett benyttes om lag 1000 ganger mer antibiotika per kg fisk enn i norsk lakseproduksjon.

På 80- og 90-tallet hadde vi et farlig høyt forbruk av antibiotika i norsk havbruk. På 90-tallet brukte vi ca. 50 tonn antibiotika til 50 000 tonn fisk. Et systematisk arbeid med vaksinasjon, gjorde at vi reduserte bruken antibiotika vesentlig (se figur 1-1). I dag produserer vi ca. 1,3 millioner tonn fisk. Det betyr at om vi igjen skulle komme i en situasjon med behov for antibiotika ville det ikke være bærekraftig. Det vil være en helt utenkelig situasjon. Det betyr at Norges nest største næring kan settes ut av spill av en enkelt bakterie dersom vi ikke klarer å finne effektive vaksiner raskt nok. Utvikling av vaksiner kan være en tidkrevende prosess og enkelte ganger lykkes vi ikke.

Vaksinasjon er et effektivt tiltak for å redusere bruken av antibiotika. Utvikling og produksjon av moderne vaksiner bygger på tilsvarende biologiske kunnskap og teknologi som bakteriofager. Det er derfor betydelige synergimuligheter i å se disse to i sammenheng både i utviklings- og produksjonsfasen.Bruken av antibiotika i befolkningen er redusert med 33 prosent siden 2012. (https://www.aftenposten.no/norge/i/dlLE1X/maalet-om-mindre-antibiotikabruk-er-naadd-mye-takket-vaere-koronapandemi)Det er tre prosentpoeng mer enn myndighetenes mål om 30 prosent reduksjon innen 2020.

(https://www.regjeringen.no/contentassets/915655269bc04a47928fce917e4b25f5/handlingsplan-antibiotikaresistens.pdf) I andre deler av verden er bruken av antibiotika høy i alle sektorer og problemet med resistens er stort og økende. Vi ser at antallet friske bærere av resistente bakterier, og antallet pasienter som har infeksjoner med slike bakterier, øker også i Norge. (https://www.fhi.no/nettpub/hin/smitte/resistens/) Vi reiser, og vi importerer mat og andre varer. Bakteriene følger med. Vi må være forberedt på en økende trussel også i Norge.

Norsk landbruk og havbruk har også en svært lav bruk av antibiotika, mye takket være vaksinering og god kontroll på smitte i bestandene. Dette kan imidlertid endres raskt gjennom import av nye bakterier som er vanskeligere å kontrollere med vaksinasjon og andre tiltak. Et eksempel på dette er bakterien Piscirickettsia salmonis, som er hovedårsaken til at det i Chilensk lakseoppdrett benyttes om lag 1000 ganger mer antibiotika per kg fisk enn i norsk lakseproduksjon. (http://sernapesca.cl/ «Informe sobre uso de antimicrobianos en la salmonicultura nacional, año 2019»)

På 80- og 90-tallet hadde vi et farlig høyt forbruk av antibiotika i norsk havbruk. På 90-tallet brukte vi ca. 50 tonn antibiotika til 50 000 tonn fisk. Et systematisk arbeid med vaksinasjon, gjorde at vi reduserte bruken antibiotika vesentlig (se figur 1-1). I dag produserer vi ca. 1,3 millioner tonn fisk. Det betyr at om vi igjen skulle komme i en situasjon med behov for antibiotika ville det ikke være bærekraftig. Det vil være en helt utenkelig situasjon. Det betyr at Norges nest største næring kan settes ut av spill av en enkelt bakterie dersom vi ikke klarer å finne effektive vaksiner raskt nok. Utvikling av vaksiner kan være en tidkrevende prosess og enkelte ganger lykkes vi ikke.

Vaksinasjon er et effektivt tiltak for å redusere bruken av antibiotika. Utvikling og produksjon av moderne vaksiner bygger på tilsvarende biologiske kunnskap og teknologi som bakteriofager. Det er derfor betydelige synergimuligheter i å se disse to i sammenheng både i utviklings- og produksjonsfasen.

Bakteriofager – en unik mulighet i kampen mot antibiotikaresistens

Trusselen fra antibiotikaresistens kan ikke fjernes, men vi må sette inn tiltak for å minke resistens-utviklingen.

Antibiotikaresistens truer miljø, dyr, matproduksjon og folkehelsen

Trusselen fra antibiotikaresistens kan ikke fjernes, men vi må sette inn tiltak for å minke resistensutviklingen.

Folkehelsen og
moderne medisin

Årtier med medisinsk forskning og fremskritt kan bli satt tilbake som følge av antibiotikaresistens.

Les mer

Miljø-
konsekvensene

I miljøet forstyrres økosystemet i vann, jord og organismer gjennom bruk, produksjon og håndtering av brukte legemidler.

Les mer

Forbruk av
antibiotika i Norge

Norge er et av landene som bruker minst antibiotika til både mennesker og dyr, og vi har per i dag lite antibiotikaresistens.

Les mer

Gode erfaringer
og mange muligheter

Bakteriofager har en rekke bruksområder innen blant annet humanmedisin, veterinærmedisin, akvakultur, agrikultur og næringsmiddelproduksjon.

Les mer