Miljøkonsekvensene
Antibiotika påvirker miljøet og det biologiske mangfoldet i naturen. Bakteriofager kan erstatte bruksområder for antibiotika innen helse og landbruk, og gi redusert utslipp av antibiotika i miljøet, redusert påvirkning av den naturlige økobalansen i miljøet og bedre dyrevelferd.
Samtidig bidrar bruken av antibiotika som vekstfremmer til at uforsvarlig høyt forbruk av antibiotika. Allerede på 1940-tallet viste studier i USA at det var mulig å halvere produksjonstiden for kyllinger ved bruk av lave doser antibiotika i foret. Store mengder antibiotika er blitt brukt for at dyr skal utnytte foret bedre, vokse raskere og gi økt fortjeneste. I Norge er antibiotika brukt som vekstfremmer forbudt, men globalt bidrar dette til en uforsvarlig høy antibiotikabruk i landbruket. I store deler av verden benyttes også uforsvarlig mye antibiotika forebyggende, for å gjøre friske dyr og avlinger mer motstandsdyktige mot sykdom.
Alle planter og dyr er avhengige av velfungerende mikrobiologiske samfunn i miljøet. Bruk og utslipp av antibiotika kan forstyrre dette mikrobiologiske mangfoldet.
Bakteriofager – en unik mulighet i kampen mot antibiotikaresistens
Trusselen fra antibiotikaresistens kan ikke fjernes, men vi må sette inn tiltak for å minke resistens-utviklingen.
Antibiotikaresistens truer miljø, dyr, matproduksjon og folkehelsen
Trusselen fra antibiotikaresistens kan ikke fjernes, men vi må sette inn tiltak for å minke resistensutviklingen.
Folkehelsen og
moderne medisin
Årtier med medisinsk forskning og fremskritt kan bli satt tilbake som følge av antibiotikaresistens.
Miljø-
konsekvensene
I miljøet forstyrres økosystemet i vann, jord og organismer gjennom bruk, produksjon og håndtering av brukte legemidler.
Forbruk av
antibiotika i Norge
Norge er et av landene som bruker minst antibiotika til både mennesker og dyr, og vi har per i dag lite antibiotikaresistens.