Norge er et av landene som bruker minst antibiotika til både mennesker og dyr, og vi har per i dag lite antibiotikaresistens.
Bruken av antibiotika i befolkningen er redusert med 33 prosent siden 2012. Det er tre prosentpoeng mer enn myndighetenes mål om 30 prosent reduksjon innen 2020. I andre deler av verden er bruken av antibiotika høy i alle sektorer og problemet med resistens er stort og økende. Vi ser at antallet friske bærere av resistente bakterier, og antallet pasienter som har infeksjoner med slike bakterier, øker også i Norge. Vi reiser, og vi importerer mat og andre varer. Bakteriene følger med. Vi må være forberedt på en økende trussel også i Norge.
Norsk landbruk og havbruk har også en svært lav bruk av antibiotika, mye takket være vaksinering og god kontroll på smitte i bestandene. Dette kan imidlertid endres raskt gjennom import av nye bakterier som er vanskeligere å kontrollere med vaksinasjon og andre tiltak. Et eksempel på dette er bakterien Piscirickettsia salmonis, som er hovedårsaken til at en i chilensk lakseoppdrett er tvunget til å benytte langt mer antibiotika.
På 80- og 90-tallet hadde vi et farlig høyt forbruk av antibiotika i norsk havbruk. På 90-tallet brukte vi ca. 50 tonn antibiotika til 50 000 tonn fisk. Et systematisk arbeid med vaksinasjon, gjorde at vi reduserte bruken antibiotika vesentlig. I dag produserer vi ca. 1,3 millioner tonn fisk.
Trusselen fra antibiotikaresistens kan ikke fjernes, men vi må sette inn tiltak for å minke resistens-utviklingen.
Trusselen fra antibiotikaresistens kan ikke fjernes, men vi må sette inn tiltak for å minke resistensutviklingen.
Årtier med medisinsk forskning og fremskritt kan bli satt tilbake som følge av antibiotikaresistens.
I miljøet forstyrres økosystemet i vann, jord og organismer gjennom bruk, produksjon og håndtering av brukte legemidler.
Norge er et av landene som bruker minst antibiotika til både mennesker og dyr, og vi har per i dag lite antibiotikaresistens.