Antibiotikaresistens truer folkehelsen, miljø, dyr og matproduksjon

FN definerer antibiotikaresistens som en av verdens største folkehelseutfordringer. Samtidig trues dyrehelse, mattrygghet, miljø og økonomien verden over. Utviklingen gjør at moderne medisinsk behandling står i fare for å ikke kunne gjennomføres, og faren øker for komplikasjoner og forlengede sykehusopphold. Dette er også en trussel mot velferden og verdensøkonomien.

Omfattende bruk av antibiotika har ført til utfordringer med antibiotikaresistens innen en rekke viktige sektorer. I en verden der alle påvirker alle må antibiotikaresistens løses i et «One Health»-perspektiv på tvers av sektorer og landegrenser.

Antibiotikaforbruket globalt må reduseres, det må utvikles flere og bedre vaksiner, og det må utvikles nye behandlingsalternativer mot skadelige bakterierBakteriofager har en rekke bruksområder innen blant annet humanmedisin, veterinærmedisin, akvakultur, agrikultur og næringsmiddelproduksjon.

Nedenfor omtales flere konkrete områder og problembakterier der bakteriofager har vist seg effektive – og der de har et potensiale.

Det norske selskapet ACD Pharmaceuticals var først i verden til å lansere et bakteriofagprodukt til bruk i akvakultur. Bakteriofagprosjektet i ACD Pharmaceuticals startet i 2010 med mål om å utvikle bakteriofagbaserte løsninger på bakterielle utfordringer i oppdrettsnæringen.

I 2018 ble CUSTUS®yrs lansert som verdens første bakteriofagproduktet for bruk i norsk fiskeoppdrett. Arbeidet har resultert i en teknologiplattform som kan brukes i utvikling av bakteriofagprodukter mot andre skadelige bakterier.

Selv om antibiotikaforbruket i norsk havbruksnæring er svært lavt så representerer akvakultur internasjonalt en stor utfordring, særlig i oppdrett av reker og ferskvannsfisken tilapia. ACD Pharma driver i samarbeid med Universitetet i Bergen og andre internasjonale partnere utvikling av bakteriofagbaserte løsninger innen begge disse områdene.

Siden 2019 har ACD Pharmaceuticals, Universitetet i Tromsø, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Universitetssykehuset i Stavanger, Veterinærinstituttet, Karolinska Institutet og flere andre internasjonale medisinske miljøer arbeidet sammen i forskningsprosjektet «Kleb-Gap» for å forske på bruk av bakteriofager mot bakterien Klebsiella pneumoniae som kan forårsake lungebetennelse og sykehusinfeksjoner. Dette er en av bakteriene WHO mener det er kritisk å finne nye løsninger mot.

Det foregår også lovende arbeid for å finne bakteriofagprodukter mot MRSA eller gule stafylokokker. Dette er en bakterie som er vanlige hos både mennesker og dyr, og som smitter mellom dyr og mennesker. Enkelte gule stafylokokkbakterier har utviklet resistens mot flere typer antibiotika. Infeksjoner med MRSA er en alvorlig trussel mot sykehuspasienter. Dersom forekomsten av MRSA på sykehus øker, kan behandlingen av stafylokokkinfeksjoner bli mindre effektiv og betydelig dyrere (Kilde, fhi.no)